Hvis du har statistisk signifikans er det statistisk signifikans. Ikke noe mer eller mindre imponerende signifikans basert på antall samples. Blir det for lite går det ikke i det hele tatt. Om jeg husker alt dette rett.
Er det et lite sett vil det imidlertid være lettere å innvende (eller mistenke) at du kan ha et ikke tilfeldig utvalg. Da er det ikke lenger en ren utregning og to streker under.
Om du har ett utval av två personer och både ökar en variabel lika mycket så tror jag det skulle resultera i en statistiskt signifikan ökning men hur starka bevis har vi för att den ökningen gäller för populationen?
Möjligt att jag har fel angående hur det fungerar men jag tror det blir en stor forskjell med vilka slutsatser vi kan dra om de stokastiska variablernas egenskaper som vi försöker analysera är kända, tex en tärning, eller om vi försöker estimera allt på en gång.
Ett sample på 12 personer kommer aldrig kunna gi en bra bild av egenskaperna till en stor population oberoende av hur tillfäldig samplingen är.
Det stora problemet som jag ser det är att vi inte kan veta hur representativt utvalget av personer är om utvallet är väldigt litet.
Representativt utvalg i statistikk sammenheng betyr at man trekker et tilfeldig utvalg personer fra populasjonen for å forsøke å få samme resultat som om man testet hele populasjonen.
Problemet er å trekke et utvalg som gir resultater som i størst mulig grad gjenspeiler populasjonen, og jo mindre utvalg jo større sjanse for å gå i baret. Samtidig er det en masse fallgruver på veien før man i det hele tatt har trukket utvalget.
Kan forresten komme med min erfaring. Mer enn 0,5kg ned i uken resulterer i fryktelig tunge ben, og liten fremgang i form uttrykt i watt.
Et representativt utvalg trekkes overhodet ikke tilfeldig. Isåfall vil du høyst sannsylig ikke få et representativt utvalg. Når man plukker ut et representativt utvalg må man først velge hvilke egenskaper man ønsker skal være representative. For eksempel hvis man ønsker å lage et representativt utvalg over Norges befolkning i henhold til geografi må man sørge for at man har ca 12% av gruppedeltagerne fra Oslo iogmed at ca 12% av Norges befolkning bor i Oslo. Dette oppnår man ikke ved å trekke tilfeldig fra en hatt hvor alle Norges beboere er sauset sammen. Da får du nesten helt sikkert et urepresentativt utvalg, men ved å sette sammen et utvalg som ikke er tilfeldig utvalg.
Dårlig språkbruk fra min side. Ordet tilfeldig skulle aldri være med i setningen.
En av fallgruvene, mener jeg, er du inne på. For hvem er det egentlig som kan 'bestemme' hvilke variabler som er viktige å ta hensyn til for om resultatet blir representativt. Er geografi for eksempel viktig i forbindelse med vekttap og form økning, og påvirker det resultatet? Og hvordan måler man egentlig form? VO2 maks, resultater på ritt, w/kg. Det skal ikke jeg ta stilling til og er forøvrig glad jeg ikke er den som skal forske på slikt, spennende eller ei.
Men siden linken over er fra en randomisert kontrollert studie er det vel ikke så viktig å diskutere utvalgsmetode - kontrollgruppen i forsøket fjerner jo store deler av denne problematikken i motsetning til for observasjonsstudier. Og fredriks stiller spørsmålstegn ved størrelsen på utvalget - men ville resultatene blitt forskjellige med større utvalg? Statistikken sier jo at mer enn 95 av 100 studier utført på samme måte vil gi samme konklusjon - uavhengig av størrelsen på utvalget.
Statistikken sier jo at mer enn 95 av 100 studier utført på samme måte vil gi samme konklusjon - uavhengig av størrelsen på utvalget.
Og det er nettopp fallgruven med å trekke bastante konklusjoner fremfor tentative konklusjoner, basert på en undersøkelse på et lite utvalg. For å si det enkelt: jeg har lært meg tenke om små undersøkelser som vi her snakker om som "Interessant .., men ikke bevist", mens metastudier er mer å ha tiltro til at "slik er det", - i den grad man kan tenke slik vitenskapsteoretisk.
You never have the wind with you - either it is against you or you're having a good day
Nu har jag läst mig in på vad jag tror de gör i en sådan analys. De använder sig av ett "paired t-test" (eller liknande test) för att bestämma om medelvärdiet i test datan före och efter testen är lika. Detta är en test som bara tar hänsyn till standard aviket i det aktualla datan, medelvärdierna och antalet sampel. Det har inget att göra med hur representativt datan är och de antar självklart att datan är normalfördelad.
Om man har data med en stor varianse får man oftast inte statistical signifikanse och detsamma gäller om man har lite data.
Metoden antar som sagt att fördelningarna är normalfördelade vilket inte stämmer i praktiken. Vad det medför i praktiken vet jag inte men gissar att fler personer i testen gir ett bättre resultat.
Sitat: skiraffen
Men siden linken over er fra en randomisert kontrollert studie er det vel ikke så viktig å diskutere utvalgsmetode - kontrollgruppen i forsøket fjerner jo store deler av denne problematikken i motsetning til for observasjonsstudier.
Det tror jag inte stämmer. Kontrollgruppen är ju inte heller väldigt viktig i detta fallet tycker jag då testen inte är blind.
Quote:
Og fredriks stiller spørsmålstegn ved størrelsen på utvalget - men ville resultatene blitt forskjellige med større utvalg? Statistikken sier jo at mer enn 95 av 100 studier utført på samme måte vil gi samme konklusjon - uavhengig av størrelsen på utvalget.
Jag tror inte det är något som säger att statistiken gäller oavhängit av störrelsen på utvalget. Statistiken säger att 5% av alla realisationerna av N stycken obereonde normalfördelade stockastiska variablem med medelvärde 0 och okänd varians anses vara statistical signifikanta.
Det är som sagt svårare att få statistik signifikans med ett litet utvalg om antagelserna stämmer men om antagelserna inte stämmer tror jag man får problem om man har ett litet utvalg.
Det du skriver över blir också fel. Statistik signifikans säger att null hypotesen (ingen ändring) rejekteras i 5% av testerna om null hypotesen är sann. Om null hypotesen inte är sann tror jag inte det går att säga något generellt om hur ofta man rejekterar null hypotesen.
For å dra tilbake tråden til det det handler om. Har gått ned noen kg nå. Også muskler i følge vekta. Har økt 5repp maksstyrken samtidig i knebøy fra 140 til 150kg.
Redigert av Marius-H; 21/03/201113:32.
Sportsnyheter rett til mobilen? Søk Sportsnerd på Android market.
Typisk TV-Shop stunt. Først pumper de jern på treningssenter og så kommer de på fjernsynsapparatene med et eller annet batteridrevet belte som gir deg 6-pack mens du ser på TV. Jeah, lissom.
Vel, det er vel ikke noe hun selger. Hun har derimot en link for donasjoner, eller kaffepenger som hun kaller det.
Hun hevder selv dette i utgangspunktet er den eneste treningen hun bedriver:
Every man is guilty of all the good he did not do.
Hun har ingen treningsutbytte av slik trening. Hvis hun ønsker å bli sliten samtidig som hun går ned i vekt så kan hun like gjerne jobbe på et flyttebyrå. Som bonus vil hun få betalt for det.
Uten å si noe for eller mot det hun bedriver i videon så kan man vel se at dama er godt trent! At hun kun bedriver slik trening vist i videoen tviler jeg sterkt på. Tror også hun er meget nøye på kaloriinntaket.
Hvem orker å gjøre sånne øvelser mer enn noen minutter to tre ganger i uka?
En sånn kropp ville jeg påstå krever 5+++ timer trening i uka, og da er det snakk om både utholdenhetstrening og styrke. Dama er jo mer definert enn de fleste kara jeg så på birken.
Dine obeservasjoner virker riktige. Jeg er uenig i slutningene du trekker.
Every man is guilty of all the good he did not do.
For dem som mangler en slik gymboss-pipeteller, men ønsker å trene slik østeuropeisk jallatrening, så finnes det (minst) en nettversjon: http://monkeybargym.com/time.html
gymboss finnes forøvrig også som apple-app.
Every man is guilty of all the good he did not do.
For å dra tilbake tråden til det det handler om. Har gått ned noen kg nå. Også muskler i følge vekta. Har økt 5repp maksstyrken samtidig i knebøy fra 140 til 150kg.
Samme erfaring. Musklene er klart blitt mindre i volum, men styrken er økt.