Oppsigelse!

Har endelig funnet et bedre sted å tjene til livets opphold. Forholdet til den nåværende arbeidsplassen er relativt anstrengt etter endel tull. Sjefen gjør endel ting som ligger helt i gråsonene for hva som er lov, men foreløpig ingenting fagforeninga har kunnet ta henne på. Mer alvorlig er det at en god del ansatte føler seg "mobba" og nedpsyka av henne, jeg vet om flere som har gått sykemeldt pga dette (og jeg kjenner jo ikke til alt, så jeg antar det kan være mørketall her)

Nå, det jeg vil ha innspill på: jeg har egentlig veldig lyst å fortelle litt hvor skapet står. Jeg har lyst at sjefen til sjefen får greie på hvordan arbeidsmiljøet er. Hvorfor? Både fordi jeg har hatt mine beste arbeidsopplevelser her, det var et så bra sted å jobbe før, og jeg ønsker at de som er igjen kan få noe av det tilbake. Og fordi jeg ønsker ho dit peppern gror Ikke har ho faglig kompetanse, og ikke snakker ho sant. Det er mange som har slutta siden ho begynte, og nå går 4 av 10 på min avdeling samtidig. I tillegg vet jeg at 3 til er på jakt.

Ok, har dere noen innspill her, dumt, smart, bortkasta tid?

Tja. Hva med å droppe de bitre hevntankene, puste med magen og sette punktum for det som har vært? Se framover, se muligheter? Om du likevel velger å "fortelle litt hvor skapet står", bør du velge en konstruktiv form på kritikken, samt være kresen på hvem kritikken rettes til. Det å prate dritt om sine tidligere arbeidsplasser stiller ikke alltid arbeidstakeren i et heldig lys.

Vil du ha samvittighet til å la være å forfølge saken? Ovenfor dine kolleger tenker jeg på.

Alt for mange har en tendens til å holde kjeft og bare stille og rolig trekke seg ut og tenke at nå er det ikke mitt problem lengre. Tilbake sitter det andre som kanskje får det enda verre.

Når det er sagt så har jeg alltid ment at man skal ta det opp med den det gjelder først. Ofte har det en enda større effekt -og derav større mulighet for endring, om en har guts nok til å kunne ta opp problemene med sjefen din direkte. Husk at det beste er å kunne komme med konkrete eksempler på observasjoner (mobbing, udugelighet/mangel på faglig kompetanse, sykefraværsstatistikk, ant som har sluttet etc.)

Du nevner fagforeningen. Som oftes så er det bare snakk og rykter som når fram til fagforeningen. Det kommer ikke de langt med! De MÅ ha inn skriftlige konkrete observasjoner for å kunne forfølge en personalsak på dette nivået. Og da helst fra flere personer. Om en ikke har nytt jobbtilbud ender det ofte med at en ikke vil utsette seg for en risiko med å være første "varsler".

Har du oppsigelsestiden igjen (3 mnd)? I så fall så ville jeg ha tatt opp problemene direkte med sjefen og så observert om det hadde blitt vesentlig endringer etter dette. Før du sluttet i jobben ville jeg så ha forfattet et skriv til ledelsen (kopi til fagforeningen) hvor du forklarte hvorfor du sluttet OG at du har tatt dette opp med nærmeste sjef uten/med følgende resultat. I skrivet vil jeg referere til de momentene du tidligere tok opp med sjefen din.

Det å være mellomleder/avdelingssjef etc kan være svært ensomt og problematisk. Man kan ha mange krav fra sin ledelse man ikke har erfaring/kompetanse til å løse på en god måte (feks omstillingsprosesser). Får en mye press på seg så kan dette fort gi seg utslag i uhensiktsmessig ledelse ovenfor sine medarbeidere. (legg merke til ordet medarbeider og ikke undergitte.) Da blir en fort press fra begge kanter og stresset øker enda mere. Med å ta saken direkte opp med din sjef gir du henne muligheten til å korrigere sin ledelsesfilosofi og kanskje ender det opp med at hun begynner å samarbeide med sine medarbeidere (istedenfor å detaljstyre de undergitte). Dette vil også øke henne fagkompetanse betraktelig.


Jeg kan umulig greie å forfatte dette på 1 min og 8 sek. Derfor kom Thomas sitt svar inn før mitt.

Snakk med leders leder først om du tror vedkommende har evne til å sette seg inn i forholdene og ha tillit til deg, om denne er troende til å ville ta tak i ting osv. Om dette ikke er en viabel veg (sic) prøver du å ta det med vedkommende i hierarkiet(upåaktet tjenesteveg) som du har mest tro på, det kan ikke skade om du likevel vil ta hatten og gå om ting ikke bedrer seg. Å alliere seg med en eller to i samme båt vil jo være en fordel men om alle er for feige tar du ansvaret alene, hold det konstruktivt og vei dine ord (bruk sjiraffspråk) og du vil for det meste se at det blir verdsatt, gitt en nogenlunde god leder..
Det er i alle fall bedre for selvfølelsen å ha gjort det, en angrer alltid i ettertid ellers.
Ta selvsagt fagforeningen med på prosessen, om den er pålitelig.

Man kan bruke §2.4 og 2.5 i arbeidsmiljøloven for å begrunne en bekymringsmelding til din leders overordnede. Disse sakene blir sjeldent løst men du vil jo få litt "hevn" ved å legge en sten til byrden for hennes del.

jeg er tilhenger av åpenhet og er alltid varsom i hvor jeg sender kritikk og sørger alltid for at den er begrunnet med dokumentasjon og/eller kvalifisert synsing.

worst case scenario er jo at sjefen tar det som en trakassering pga manglende "bevis". Ofte hentes trakasserings kortet frem om noe ikke kan bringes tydelig og konkret for dagen. Men det blir sjeldent noe ut av disse sakene.

Hvis du føler at du har en rolle å spilel her på vegne av "alle", som ikke blir ivaretatt av noen andre ( skjelden), så kan du jo det, - men som det blir sagt her, skal tilbakemeldingen kunne ha noen effekt her for arbeidskollegene dine ( er det hensikten din ? Eller er hensikten din primært å få tømt deg for eder og galle ?), så bør du tenke nøye igjennom hvordan du formulerer deg ( vær det på en positiv, løsningsorientert måte)og hvem du formidler det til ( sjefen din, sjefens sjef eller begge, og evt også til fagforeningen).

Ta kontakt med arbeidstilsynet så hjelper de til med at dette formelt og innholdsmessig blir korrekt

Vil bare tilføye at du kan kontakte arbeidstilsynet for informasjon, men noe hjelp med saken får du ikke før du har oppfylt dine plikter iflg arbeidsmiljøloven. Dine plikter er å søke å løse problemet på et lavest mulig nivå i første omgang.

Nå skal jeg også være djevelens advokat her og lufte en teori.
Det skjer ofte at folk sier: Jeg skal bare se til at ingen andre får det like fælt som meg! jeg mener at man har en iboende trang til å få rettferdigjort sine egne handlinger og tyr ofte til denne type ressonnement. Kanskje du vil ha det litt bedre med deg selv om du sier at: Nå sliper iallefall andre å slite med henne. Saken er at hun finner seg ny jobb og fortsetter som før med andre folk og du har allerede byttet jobb , så egentlig driver man et slags spill om hvem som kommer ut på andre siden med mest ære i behold. ikke?

Jeg forstår deg veldig godt og mener det du gjør er riktg, så ikke misforstå meg.

Om du ikke har lest om hersketeknikker før kan det være en kilde til å forstå hvordan andre opptrer mot sine kolleger. Oppførselen kan være mer eller mindre bevisst fra den som "hersker", men like fullt brukt og opplevd som en form for hersketeknikk for den som blir herset med.



Bj

Godt poeng. Det er også et mylder av måter folk takler og opplever hersketeknikker. Ofte blir "herskeren" et hatobjekt men også samtidig opplevd som et "nødvendig onde"

nei, ikke koble inn Arbeidstilsynet fordi du vil "blåse" ut, det blåase saken ut av alle proporsjoner ... hvis ikke fagforening eller verneombud gjør det, så bør det ringe noen bjeller hos deg ...
En sak har alltid to sider - gjør dette på en konstruktiv måte: dvs gi en nøkern, ikke følelsesladet, tilbakemelding på helt konkrete ting som du mener er så prinsipilet viktige og graverende at de fortjener å bli gitt tilbakemelding på, og si samtidig hva dine alternativer på dette ville ha vært.

Med den holdningen du viser her, tror jeg det er klokt å puste med magen og la det i det minste bero litt. Ingen er tjent med en "hvor skapet står"-salutt fra en som er i oppsigelses-tid. Du får kanskje utløp for litt oppdemt frustrasjon, men det er kortvarig glede. Og neppe noe å trakte etter.

Hvis du derimot klarer å fremlegge ditt budskap på en konstruktiv og reflektert måte vil nok alle tjene på det. Og at det gjøres i de rette kanaler. Gode råd i så måte i tråden over her. Forøvrig, grattis med ny jobb. Fint at du kom deg ut av et kjipt arbeidsforhold.

Enig med tendilenz. Jeg leste også ditt innlegg som noe som dro i begge retninger: bekymring for de du etterlater og personlig aversjon mot ledelsen. Og det er jo i denne problematikken det klassiske konseptet om whistleblowing ligger - er motivene alltid like fine og uselviske under overflaten?

Også det faktum at du starter en tråd om dette her på forumet kan være en indikasjon på at du selv er litt usikker på hva som er ditt egentlige motiv.

Vent i hvert fall til du har kommet deg inn i den nye jobben, da kan du se på din forrige jobbperiode som avsluttet og under ett og tilogmed i lys av hvordan en jobbsituasjon kan være ut fra den nye jobben.

Grattis med ny jobb, forøvrig

Martin

Takk for mange gode råd! Det er jo nettopp derfor jeg spør dere, en får så mange reflekterte råd og jeg trenger ofte å få et spark bak for å se saken fra flere sider.
Jeg trenger ikke å levere oppsigelse før om en uke, så jeg skal la det synke litt og lese tråden noen ganger før jeg bestemmer meg for hvordan jeg griper saken an.
Det jeg heller mot nå er å gi min sjef en muntlig forklaring med tillitsvalgt til stede, og sende en bekymringsmelding til lederen over henne igjen. Men jeg må tenke litt til...

Heldigvis har jeg bare en mnds oppsigelsestid

Det beste er sjølvsagt å seia ifrå mens ein enno er sårbar, altså for lenge sidan, før du visste at du kom til å få ny jobb. Da vil både du sjølv og alle andre vera tryggare på at motiva er konstruktive. Men det er jo lettare sagt enn gjort.

Dersom frustasjonen blant de ansatte er direkte knyttet til lederstilen til avdelingssjefen, og oppsigelsene en direkte følge av dette, så tar det nok ikke lang tid før ledelsen reagerer med å be vedkommende om å ta hatten og gå. At mange velger å slutte er en tydelig indikator på at noe ikke fungerer, og det er sjelden ledelsen klarer å overse dette særlig lenge.

Og hva med de som har sluttet/vurderer å slutte? Har dere snakket sammen? Er det de samme tingene som gjør at folk slutter?

Så er oppsigelsen levert, må si jeg føler en enorm lettelse! Jeg leverte en kortfattet og "korrekt" oppsigelse i to eks hvor hun måtte skrive under på den ene. Jeg stoler ikke en millimeter på den dama der, og ville ikke risikere å måtte jobbe en mnd ekstra.

Videre har jeg samla litt e-postadresser, regner ikke med det tar lang tid før jeg ikke har tilgang til systemene lenger. Tenker at jeg skal skrive en ganske kort mail etter hvert hvor jeg påpeker bla den høye turn over'en på avdelingen. Så får det være opp til ledelsen om de vil ta tak i det eller ikke. Jeg vet i alle fall at det er mange de kan snakke med om de vil.

Kan vel ikke akkurat si at arbeidslysten og gløden er på topp nå, men får vel gjøre litt til før jeg går hjem