Å være i form,- hva innebærer det ?

En annen forklaring som jeg ikke skal påstå er noen fasit, kan kanskje være at dårlig restituerte muskler er så reduserte at man blir hindret av ren smerte. Musklene klarer ikke å yte det samme, og varsler via nervesystemet. Dårligere ytelse både her og der resulterer i både lavere puls, watt og oksygenforbruk og opptak.

Plausibel forklaring, med upåvirket arbeidsøkonomi.

Da lurer jeg på følgende eksempler og hva svaret ditt er :

1. Jeg går opp trappene til min regnskapsfører og må stoppe på toppen å puste ut så de ikke skal tro jeg er en gammel pensjonist, pulsen er relativt høy og jeg er stiv i låra. Dette skjer dager da jeg har kjørt hardt i forkant og overhode ikke er restituert. Er dette tegn på dårlig arb. økonomi? Hvordan kan jeg isåfall vite dette uten wattmåler ?

2. Før en all-out test gjør jeg ofte en 15min oppvarmingstest på 140BPM i puls. De dagene jeg perser med watt vs. puls er som regel de dagene jeg perser på all-out watt-tester, hvorfor tror du?

Aner ikke. Jeg har ingen bastante påstander som må forsvares.

Begge eksemplene dine er kjent for de fleste. Er du sikker på at pulsen er så mye høyere når beina kjennes vonde i trappa?

Uthvilt kropp i god form har både slagvolum og høye blodverdier, som gjenspeiles i færre hjerteslag på samme arbeid. Jeg er absolutt med på at høy effekt på lav puls KAN være et godtegn.


Hvordan forklarer du arbeidsøkonomi-teorien de gangene pulsen ikke responderer til intensiteten? Altså du tar i alt du har, og kroppen ikke vil sykle fort. Man blir verken skikkelig anpusten eller får høy puls, mens beina skriker.

Formtopp er forresten ikke forbeholdt de som har nådd sitt maksimale potensiale. Formtopping er ideelt for de fleste, men er kanskje lettest å håndtere for de som har spart en del VO2max-trening til litt nærmere sykkelsesongen.

Har ingen ide om hvorfor (slik jeg forstår ditt eksempel) man kan være uthvilt og burde være fit for fight, men ikke greier å presse seg mens beina føles tunge. Om du bruker mye oksygen samtidig kan man jo spørre seg. I så fall ville jo økonomien/utnyttelsesgraden vært dårlig.
Jeg vet iallefall at forskere finner at arb.økonomien synker når du er sliten ut over i ritt, og jeg antar at dette også slår inn om du sykler med stive og ikke restituerte/fortsatt slitne lår? Jeg antar at det er derfor jeg må puste så mye når jeg går trapper og ikke er restituert. Men ut over dette har jeg ikke lest konkrete tester på hvordan økonomien er dagen etter.

Det kjenner jeg faktisk også mye til selv. Mye hard trening gjennom ukene. Etter treningen går det helt greit. På skolen dagen etterpå derimot, når vi skal gå fra 3. etasjen ned til 1. og opp igjen et par ganger. Det kjennes godt i lårene. De andre elevene, som ikke trener så hardt akkurat, sliter ikke i det hele tatt opp trappa. Det er nesten så de går ifra meg.

Det aller meste går an å måles, gitt at det måles under like forutsetninger. Eksempelet ditt med trappa er ikke et tegn på dårlig arbeidsøkonomi, men dårlig restitusjon. I de aller fleste tilfeller hos mosjonister vil kroppen være det mest presise måleinstrumentet man har bruk for. Riktignok synes mange det er kult med wattmåler og alle mulige grafer. Resultatet av dette er at man går seg blind på watt-måler og puls-belte. Hva gjør man hvis watt-måleren eller puls-beltet går tom for strøm under ritt?? De eneste gangene man virkelig har bruk for watt-måler under ritt er tempo-ritt. I alle andre ritt påvirkes man av ytre faktorer man ikke kan måle summen av (utendørs-idretter er noe dritt). Har man ikke blitt kjent med kroppen sin "the hard way" vil man aldri kunne vite om man kan henge seg på feltet, eller om man må vente på neste. Har man blitt godt nok kjent med sin egen kropp kjenner man ganske fort hvordan kroppen er.

Progresjonen går det fint an å måle på måten du beskriver under punkt 2, men "å være i form" innebærer så mye mer enn det. Birken 2010 var nok ett av de rittene jeg har vært mest tråkkeffektiv, noe som passer glimrende under et ritt som birken, men under September Singletrack Tour uka etter sykla jeg like teknsik som et oljefat, altså en umålbar faktor som til de grader er med på å beskrive hvordan formen er. Sykling er så utrolig mye mer enn watt vs puls...

Helt enig med Kjerts og andre som som fremhever følelsen av god form og at dette er noe alle kan oppleve på sitt nivå. Det er dagene da alt stemmer og man kan bare presse og presse, som i en rus. Eller orgasme, som Alpers kaller det.

Eksemplet ovenfor fra Kjerts er faktisk veldig bra. Dette er det jeg ofte opplever etter for mye passiv hvile i etterkant av harde treningsperioder. Tunge, stinne og vonde ben, får ikke opp puls og lav effekt. Dette har ingenting med mangel på restitusjon å gjøre, men elendig form.

Tja, ikke alltid for min del. Jeg mente ikke at man var uthvilt i det eksemplet. Jeg har oftere en slik opplevelse når jeg er sliten av trening eller ritt, og nettopp restitusjon hjelper.

Etter 2-3 etapper i flerdagersritt er både effekten og pulsen synkende.

Regner med at dere diskuterer formtopp og ikke generell form, og en formtopp vil jeg definere som individets toppnivå på ytelse i konkuranseaktivitet under en begrenset tidsperiode. Dvs, puls spiller ingen rolle, vekt og watt spiller en stor rolle for syklister. Man kan trene for betydelig topping av form, og man kan trene for å være i middels form over lang tid. Det avhenger av periodisering av treningsbelastningen. Meget høye intensiteter er ett virkemiddel for å oppnå en slik periode med "toppform".

Mange andre faktorer som helse, motivasjon, utstyr osv må være på plass for å få påvist og utnyttet en slik toppform selvfølgelig.

Påpeker at dette er min forståelse av toppform og ingen fasit for alle.

De som ikke skjønner beskriveslen har aldri opplevd det.

Jeg har hatt ett par slike opplevelser gjennom de siste 6 - 7 årene. Det er helt ubeskrivelig fantastisk, man blir ikke sliten, når noen gir på har man masse å svare med. Når man tror man skal stivne så gjør man det ikke allikvel. Man presterer ikke bare litt bedre enn hva man har gjort tidligere men flere divisjoner. Det er som å være Supermann.

Dessverre varer det ikke lenge, ofte er det tilbake til hverdagen allerede dagen etter.

Hva gjelder uthvilt og form er dette for min del overraskende varierende. Jeg har hatt noen fantastiske turer (wattmessig) på slutten av 7 dager lange treningsleire med masse mengde og mye middels intensitet. Jeg har hatt noen av mine verste dager som godt uthvilt (men ikke dårlig trent), og omvendt.

Dette med formtopping syns jeg er veldig vanskelig, men to ting syns jeg vriker forholdsvis generelt. Man blir ikke toppform etter flere dager med knallhard trening - og man blir ikke i toppforming med flere dager med loffing, uavhengig av utgangspunktet.

Her er forøvrig en ganske god grafisk framstilling av det å være i form

Akkurat slik som jeg forsøkte å forklare det. Men det ble veldig krunglete blant annet på grunn av mangel på et godt ord for fitness på norsk.

Formtopping handler om (i veldig enkle trekk) å bytte ut "fitness" med overskudd. Om man klarer å vektlegge det riktig og man har hatt en god base tidligere i sesongen å bygge det på vil man klare å fremkalle en formtopp.

Jeg har sakset dette fra et svar som Marius Bakken (løperen) ga på gamle forumet på kondis.no.

Synes det er et godt innlegg som helt sikkert er overførbart til sykkel og som sikkert kan få en eller annen birkebeiner til å forstå hvorfor kroppen ikke svarte til forventningene når det gjaldt som mest:

"Det store cluet for aa loepe fort (utifra de fysiologiske forutsetningene til stede paa tidspunktet), er aa ha 1)overskudd 2)optimal muskulaer spenning/adaptsjon.

Veldig mange oppnaar pkt. 1 - ved enkelt og greit hvile uken foer konkurranse. Problemet er at pkt. 2 ignoreres. Studier har vaert gjort der det viser seg at "a short term decrease in mileage cause less GLUT-4 in the muscles thus a marked decrease in performance". Du foeler deg slapp og "doed" i kroppen, bla pga dette, og at kroppen gaar inn i en hviletilstand (mangel paa loepsadaptsjon). Derfor loeper mange veldig godt uken foer "toppformen" (etter "hard uke)men foeler seg slapp og utafor naar det virkelig skal gaa unna.

Oest-Tyskerne fast ogsaa ut noeyaktig det samme, ved aa maale testosteron verdiene til loepere i harde og lette uker. I de lette ukene fortsatt verdiene aa synke (i 7-10 dager), til den harde uken begynte, der de steg i ca. 7 dager (gjennom den harde uken), foer de gikk ned igjen inn i den lette uken. Dvs. at dersom man trener hardt 7-14 dager foer et loep og slepper opp 0-7 dager foer oppnaar man 1) et "kunstig overskudd" (sannsynligvis mest mentalt) 2) testo verdier paa bunnen (negativt for prestasjon) 3) og GLUT-4 paa bunnen (ogsaa negativt).

Det optimale synes derfor aa vaere aa trene veldig lett fra 7-14 dager foer et loep - med siste "killer session" ikke naermere enn 10 dager - 14 dager for noen (kommer an paa alder og restitusjon). Saa en god gjennomblaasing 7 dager foer (feks. et kort loep - ikke lenger enn 5 minutter varighet), saa en god trening (ikke syre, men gjerne bane for aa faa spenning - helst meg stafettsko/piggso - joggesko kan gjoere musklaturen "dvask" saa tett innpaa et loep) 5 dager foer, og feks. 3x1000 m. paa 10000 m. fart 3 dager foer, etterfulgt av 4x200 meter (5000 fart). Noen drag dagen foer loepet og du er klar som et egg."

Når det gjelder orgasme-kommentaren til Alpers så forstår jeg hva han mener. Jeg har hatt den følelsen 2-3 ganger også det siste året.

Denne følelsen betyr dog ikke at man nødvendigvis er i god fysisk form sammenlignet med andre. Under mitt opphold på Tonsåsen rehabilitering i januar/februar 2010 hadde jeg min første formgasme. De første 9-10 dagene der var jeg utrolig tung i kroppen. Alle treningene var blytunge, jeg følte meg hele tiden energitom og alt var bare rævva. På dag tid følte jeg meg dopa. Energien sprutet. Jeg gikk fra å være dårligst på alle treningene til å være den som dro andre rundt. Tora-bakken brukte jeg 10 minutter på uten pauser. 10 dager tidligere var tiden 17 minutter med 4 pauser. Da gikk jeg ned bakken igjen og tok bakken noen ganger til og forbedret tiden hver gang.

Den 10-ende dagen på Tonsåsen veide jeg 160 kilo, hadde for høyt blodtrykk og hadde elendig kondis. Likevel var jeg i knallform den dagen.

Denne formgasmen varte ut oppholdet på Tonsåsen og enda en stund til. Etter at den ga seg har jeg hatt et par lignende perioder.

Mitt poeng? Tja. Atter en gang at vi er forskjellige. Man må bestemme seg for hva man vil måle mot; seg selv eller andre.

Edit: I sommer jogget jeg forøvrig opp Tora-bakken på 2 minutter men følte meg på langt nær like sprek som på dag 10 i vinter.

Ja, dette er det som Allen/Coggan beskriver som Form = Fitness - Fatigue.
I boka deres beskrives det jo også hvordan en kan beregne disse størrelsene.

Nå begynner vi å nærme oss noe her, - med innleggene fra Sigmund og Ove (Marius Bakken-sitatet). - Både hvordan formtoppen kan utløses fysiologisk ( den mentale "sofa-øvelsen" er grei nok ) , OG : hva som kan måles muskulært/fysiologisk. Interessant.