Mobiltelefonbruk og kreft

Jeg hørte på radioen i dag at en hjernekirurg ville ha et forbud mot barns bruk av mobiltelefonbruk fordi han mente at det kunne føre til økt kreftfare. Selv om dette ikke er bevist så mene han at man skal bruke føre var prinsippet. En stund tilbake skrev Michael Shermer om dette i spalten sin i Scientific American:







Link til hele artikkelen.

Jeg har hittil ikke hørt noen i Norge argumentere med at det faktisk ikke er fysisk mulig for en mobiltelefon å bryte de kjemiske båndene slik at en kreftsvulst kan oppstå.

En annen ting er at det fokuseres veldig på hjernesvulst, men stråling er jo i kontakt med mange andre deler av kroppen før den når hjernen, men hudkreft fra mobiltelefon er det ingen som er redde for. Utdrag fra Bernard Leikind sin artikkel:


Link til artikkel.

Ikke vær redde for å bruke mobiltelefonen med andre ord.

Problemer med statistisk basert forskning er at man finner gjerne indikasjoner på det man leter etter og drar konklusjoner basert på dette. Hadde vært morsomt å se om forskere med motstridende utgangspunkter hadde samlet inn data/anbefalt type data som blir samlet inn til en 3.-parts nøytral, for så å trekke sine konklusjoner basert på det kombinerte datagrunnlaget... Da kan man se om man får noen overraskelser

På jakt etter korrelasjoner kan man finne uventede ting. Nok et sitat fra Bernard Leikind:

Legen argumenterer blant annet med at barns hjerne er mindre motstandsdyktig mot stråling. Derfor mener han man bør utvise forsiktighet. Uten at jeg skal ta noe for gitt, må man kunne se mobilbruk i en større sammenheng med større eksponering for strålekilder enn tidligere.

Uansett er føre var-prinsippet undervurdert, uansett hvor empirisk svakt det måtte være.

Stråling fra en mobiltelefon er 240 000 ganger svakere enn grønt lys. Hvor lite motstandsdyktige er egentlige barns hjerner?

Bruken av føre-var-prinsippet synes jeg har tatt helt av i samfunnet. Det fører til unødvendig ressursbruk og forsinkelse av innføring av ny teknologi.

240000 ganger svakere enn hvor sterkt grønt lys? Hvor mye energi er det i grønt lys? Hvor varm er en sten?

Sitat i mitt første innlegg:

Per mol, ja! Men det er ikke på partikkelnivå man skal måle dette heller. Hvor mange høy effekt på hvor stort område som genereres er mer interessant. Mobiltelefoner ligger i mikrobølgebåndet, og skal i teorien kunne få vannmolekyler til å vibrere (hydrogenmolekylene trekkes ut og inn), noe som genererer noe varme. Mikrobølgeovner har såpass stor effekt per areal at de klarer å få vannmolekylene til å rotere, som skaper MYE varme.

Grønt lys trenger heller ikke gjennom lystette barrierer som f.eks. hud og skalle. Det gjør mer kortbølgede stråler.

Selve fysikken bak mobiltelefonstråling skal dere få diskutere, og jeg følger interessert med.

Når det gjelder føre var-prinsippet er det helt feil at dette har tatt helt av. Spesielt når det gjelder mat, hvor jeg praktiserer en stor del føre var, er det nok av eksempler at ting introduseres over en lav sko uten at det er undersøkt nøye nok.

At det i etterkant viser å inneholde en helserisiko kommer neppe som noen overraskelse.

Dette er forklart i avhandlingen til Bernard Leikind.

Strålingen fra en mobiltelefon vil gjøre at molekyler begynner å riste og skaper varme. Denne varmen vil bli avledet ut i blodet og vil varme opp kroppen ørlite granne. Men, effekten fra en mobiltelefon er i underkant av én watt. Så det er ikke rare greiene. Langt under noen naturlige energikilder som noen mistenker å kunne fremkalle kreft.

For oss uinformerte; hva slags grønt lys er det snakk om her?


LarsB

Har du noen eksempler? Det har jo aldri vært så trygt å kjøpe mat i butikken som nå.

Slikt du skal vente på, din rødlysbølle.

Lys som er begrenset til den grønne delen av fargespekteret .

Jeg ønsker helst ikke å bli oppfattet som dommedagsprofet eller paranoidalarmerende på noen som helst måte. Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke har førstehåndskunnskap om dette.

Bisfenol-A og nitritt er vel to som har vært mest omtalt i det siste og muligens fortsatt diskuteres.

Begge har vist seg å være skadelig i dyreforsøk, den ene hormonell og den andre kreftfremkallende.

Førstnevnte finnes såvidt jeg har skjønt ikke i mat, men jeg tok den med som eksempel om et omdiskutert stoff. Sistnevte er svært utbredd i kjøttpålegg. At man ennå ikke har påvist en direkte forbindelse mellom stoffene og kreft i mennesker betyr ikke at man ikke kan utvise litt føre var-holdning.

Man har også ftalater, parabener, E-21X benzoatene, E22X-sulfittene, E23X-phenylene, osv.

Med det datagrunnlaget som etter hvert legges til grunn, er det egentlig merkelig at norske helsemyndigheter fortsatt og udiskutabelt tillater tilnærmet fritt bruk av slike stoffer.

Edit: ser at norske myndigheter faktisk er ganske restriktive i forhold til f.eks. EU. Trekker derfor tilbake siste påstand.

Så om man ikke venter; slipper man da også å bli utsatt for stråling?
I så fall en god nyhet for Trondheims studenter.

I denne sammenhengen (evne til å bryte forbindelser/danne nye kjemikalier via stråling) er det stort sett to ting man er interessert i: Termisk hvor stråletettheten og absorpsjon er mest interessant. Når man så utelukker det som kilde (for lite effekt til å skape betydelig oppvarming) står man igjen med den andre: Ionisering.

Fotoner kan bryte forbindelser og gjøre ellers stabile stoffer reaktive ved å tilføre de nok energi til å kaste ut elektroner fra atomet (eksitasjon). Ved ionisering er stråletetthet kun interessant for å vurdere en ioniseringsrate når det kan skje i utgangspunktet.
Har imidlertid fotonene for lav energi (som er gitt av bølgelengden) kan de simpelten ikke ionisere noe og ingen økning av stråletettheten vil endre på dette. Grunnen er at lys opptrer som diskrete enheter (fotoner). Elektroner vil bare interaktere med ett foton, og er ikke energien høy nok kan det ikke interaktere, og atomet forblir som før.
Grensen for ionisering går ved UV lys. Lengre bølgelengder (som radio er) har ikke nok energi pr. foton til å ionisere.

Såvidt jeg husker fra noen år tilbake var det i sverige på samme grunnlag (føre-var) forbud mot trådløse nettverk i barnehager og skoler. Kan dessverre bare referere til et radioprogram på p2, og i dag har tilogmed jeg krøpet til patriark-korset og tillatt wlan hjemme.. men SAR-målingene og den anbefalte grenseverdien til mobiler er altså bare en reklamegimmick i følge seriøs forskning?

Har hatt forelesninger om dette med erfaren nevrokirurg på Ullevål, og iflg ham er det flere studier som tyder på en sammenheng mellom hyppig mobilbruk og hjernekreft hos barn.

Det er altså ikke påvist noe sikkert kausalitetsforhold, men jeg ville nå vært litt føre var om jeg hadde barn iallefall...

Jeg har barn, og de har ikke mobiltelefon. Når de får det blir det med kontantkort, det skulle vel hindre de små hjernene å koke over.

Jeg er av naturlige årsaker mer interessert i emnet hjernekreft enn andre.

Hvis mobilbruk er en vesentlig årsak, hvorfor ser man ikke en dramatisk økning i antall tilfeller rundt ca. år 2000?

Må først understreke at dette er noe jeg ikke har greie på i det hele tatt. Men hvis dette er noe som barn er mest utsatt for, så kan det ha en sammenheng med at rundt år 2000 ikke var så mange barn som hadde mobiltelefon? Mitt inntrykk er ihvertfall at det er først de siste årene at mobilbrukerne har blitt yngre og yngre.

Godt poeng. Jeg bodde i et land der mobilbruk lå fem år bak Norge på den tiden. Når var det mobilbruk bak barn eksploderte her til lands?

Det blir kanskje feil å si "eksploderte"? Jeg oppfatter det som at det har kommet gradvis lenger og lenger ned på aldrestrinnene?

Om de tre noe i de vil det sikkert ta en del år før de gir seg utslag i noen statistikk.

En annen ting er at det for mange barn med mobil virker på meg som at det ikke er bruken som er viktig, men det å ha den.

Tror EgilS har rett i at det har gått gradvis nedover. Bruken har muligens gått opp, i takt med at prisene har gått ned?

Det gikk vel stort sett i kontantkort for noen få år siden, med priser som gjorde at det ikke var mange unge som tok seg råd til annet enn SMS kommunikasjon.

Kristian, det der er bare vås... Mener du virkelig at alle forskere som ikke gjennomfører kontrollerte eksperimenter i en lab samler inn data på en måte som støtter deres egen hypotese?

Til din informasjon blir det meste av det jeg tror du refererer til som "statistisk forskning" samlet inn av en tredjepart, nemlig gjennom offentlige registre. De som bruker spørreundersøkelser er jo friere til å gestalte dem selv og dermed lede svarene, men dette er totalt useriøst og ikke normen. Det blir like teit som å si at alle byggentreprenører driver prissamarbeid bare fordi to selskaper har blitt tatt i dette.

Det som derimot er et problem er at forskere er alt for dårlige til å skille korrelasjon og kausalitet når de analyserer data. Noen ganger lar det seg ikke gjøre, men da må man behandle resultatene deretter. Jeg er med på at dette kan være et problem, men det skyldes hverken dårlig datainnsamling eller bevisst juks fra forskernes side.

Det var dagens utblåsning, Kristian... Si fra når du har fått på plass hjul, så sier jeg fra når ammetåka har lagt seg. Vettakollen venter...