Om butikken må tape penger for et «godt kundeforhold» er det kanskje ikke så viktig for dem å ha akkurat deg som kunde.
Enig. Men det ha noe å si hvis kundeforholdet er allerede etablert, men parameteren varierer så mye for selgeren. Du har sikkert erfart sure/sinte kunder der det er bedre å ignorere dem, og i andre situasjoner strekke seg litt ekstra for å beholde dem. (selv om ikke det alltid hjelper)
Salgsstrukturen i sykkelbransjen er mye mer konkurranseutsatt og det er heller ikke lett for kunden å gjøre et godt kjøp som samsvarer til hans/hennes hensikter/ønsker/drøm, og helst ikke et urealisktist kjøp som bare tilfredstiller sykkelforhanderen.
Dvs ikke for billig, og heller ikke for dyrt.
Jeg kjøpte et Jamisracersykkel fra Sykkeldeliskt for flere år siden, og det var ikke for billig og det var ikke for dyrt, jeg så på det som et godt kjøp og de var hyggelige og respektfulle. Det satte jeg stor pris på.
På en måte var jeg en dårlig kunde fordi alt jeg gjorde var å prøve noen sykler, kjøpe et sykkel, bytte stem, og ikke noe mer enn det! Titta på noen deler senere, men syntes at prisen var enten for stive eller at det ikke passet helt til mitt bruk.
Jeg hadde store problemer med hjulene, men fikk fiksa det selv, klaga ikke på det til dem fordi jeg skjønte at eikene måtte avstresses, og de var jo virkelig røtne! De er fremdeles superfinfine og spikrette, og jeg lærte mye på veien.
Greed is eternal. - Rules of Acquisition, number 10
Det er mulig jeg som forhandler er forutinntatt i slike saker.
Uansett er min erfaring at kunder som leter etter overliggere og krangler på pris ikke nødvendigvis er de mest trofaste kundene i ettertid.
Jeg er ikke enig. (Jeg protesterer ikke på din erfaring, det viser at de mest prisbevisse kundene krangler på prisene og går til andre steder der det er billigst.) Jeg ser mer på det som nyttige innspill fra situasjonen til forhandeleren. (Noe som jeg ikke selv har innsikt i)
Butikken vil tjene penger. Det har jeg ikke noe problemer med.
At de ikke får selge sykkelen trenger ikke å være et tap for dem. (!)
Nå må jeg nesten spørre, sett fra den andre siden: Hva gjør en kunde trofast?
Jeg skulle ha et PC, og prata med en hyggelig fyr og tafsa litt. (På PC'en, ikke han)
Så kom jeg tilbake senere og møtte en dust, det var umulig å prate med ham, han så ut til å tro at manglende ydmykhet er en god salgsteknikk.
Etter noe slit med å nå frem, gadd jeg ikke mer, så det endte med at bestilte den online, sparte bare noen hundre kroner, men jeg var i såpass stresset situasjon at jeg hadde foretrukket å få den i butikken innen 1 uke, fremfor 3 uker senere, det var rett før jul. Selvsagt var det ting jeg kunne forbedret i min interaksjon med ham (være arrogant og bråkete er absolutt ikke min stil), men jeg orker ikke å takle slik arroganse hos folk i et jobb-situasjon, jeg tar heller mine penger til andre steder. Heldigvis møter jeg slikt sjeldent, men slikt er alltid irriterende.
Jeg har også funnet ut at slike folk ofte har lav selvtillit,
(=fasade,usikkerhet), det ser ut som om de tror at det er et nyttig sosial egenskap for å beskytte seg selv, de er egentlige reaktive, baserte på tidligere innlærte sosiale situasjoner, velger de et handlingsmønster for å komme "best mulig" ut av det - alt det der for å beskytte seg selv?
Vel, alt kan balanseres!
Det finnes alltid idiotiske kunder, og idiotiske selgere!
(PS: bokmål?!)
