Menn og kvinner. Hvem klager mest på hvem?

Vi hadde en samtale omkring dette emnet i lunsjen på jobb i dag. Jeg observerer stort sett at menn for det meste er langt tolerante overfor sine kvinnlige partnere enn omvent nå det gjelder avvik fra. Siden vi var bare menn rundt bordet stilte jeg spørsmålet om de var enige i min teori at kvinner gjerne klager på sine menn med ønske om å forandre dem, men er svært lite mottakelige for tilsvarende kritikk som kommer andre veien. Alle som én var helt enige.

Jeg ser tre forklaringer.
1. Mitt datamateriale (20 par) er for snevert til å trekke noen konklusjon selv om ingen av disse viser avvik
2. Vi menn oppfatter ikke situasjonen riktig
3. Kvinner har i stor grad bevilget seg et klagemonopol overfor sine partnere

Hva mener forumet?

Jeg er av samme oppfatning som deg og dine mannlige kolleger. Men jeg tror de fleste kvinner jeg kjenner vil være helt uenige. Rett og slett en del av de grunnleggende forskjellene på kvinner og menn.

"Jeg observerer stort sett at menn for det meste er langt tolerante overfor sine kvinnlige partnere enn omvent nå det gjelder avvik fra." Hva har skjedd med norsken din?

Øivind

Jeg tror det er en kombinasjon av
1. Noe usikkert grunnlag. 20 par, men alle informantene var menn. Jeg ser dog ikke bort fra at mange kvinner vil være enige.
3. Menn klager litt mindre. Klagende kvinner er litt slitsomme, klagende menn er mannsjåvinistiske og litt slitsomme. Terskelen blir høyere (nei, ikke *den* terskelen).
4. Kvinner løser problemer ved å kommunisere ("du må gjøre slik!"), menn løser problemer ved ikke å kommunisere("jeg drar på stitur, tilbake om 3-4 timer!")

Jeg skulle tilføye noe til den setningen, ble avbrutt og glemte at den var WIP

Jeg synes du burde poste dette på et forum med en majoritet av kvinner, f.eks. kvinneguiden.no eller lignende.
Skal ikke se bort fra at du muligens får trimmet debattegenskapene også ;-)

På den annen side kan det hende dette ER en av de fundamentale forskjellene på linje med f.eks. at de aldri kommer til å forstå hvordan en clutch fungerer...

Vel, jeg vet hvem som klager mest i heimen. Skulle jeg svart med samme mynt ville det blitt riktig så utrivelig til tider. Jeg klager vel til gutta over en øl, og det er de samme ting som går igjen i alle forhold, nemlig kvinners urimelighet. På den annen side tror jeg ikke jeg ville ha bodd sammen med den kvinnelige utgaven av meg selv. Lytter man til "gnålet" leser mellom linjene, så kan det bli ganske trivelig. Men det får da være grenser. Jeg får beskjed stadig vekk at jeg er for lite romantisk. Da jeg spurte om hun kunne bli litt mindre romantisk, møte meg på midten, ble det bare fnysing gitt...

Det hender en gang i blant at kona er innom her og lurker. Så jeg tør ikke å si min mening i denne saken.

Hva legges i klaging? Er det typen:" Herregud, mannen min er så håpløs til å vaske klær, det er tredje gang han farger de hvite blusene mine fordi han har fått med en rød eller sort sokk i maskinen".... "Ja, jeg skjønner hva du mener, her om dagen skulle mannen min lage middag, han glemte potetene og alt vannet kokte vekk!"

Og så ler vi og er ikke sure lenger. Dette er i så fall en greie mange jenter gjør, kanskje det er gjenkjennelse og tilhørighet som ligger til grunn.
Menn er bedre til å skryte (da mener jeg ikke av konene sine)

Med fare for å synse fullstendig usensurert fra en ungkars ståsted:

Kan dette være relatert til evnen til å tåle kritikk? Jeg jobber nå i all hovedsak i et mannsdominert datamiljø, og har inntrykk av at vi er ganske flinke til å både smelle og kjefte for å få ut frustrasjoner over kolleger når det er noe som ikke er som vi synes det skal være.

Mitt inntrykk etter å ha hørt damer beskrive kvinnedominerte miljøer er at det gjerne blir dårlig stemning ved at de holder frustrasjoner for seg selv, og heller baktaler med sine nærmeste krets og lager dårlig miljø over tid ved å ikke ta det opp direkte der og da med den det gjelder.

Klagingen på det motsatte kjønn spiller vel en sosial funksjon også...

La meg legge til at de som klager over uvesentligheter ikke får min sympati.
Det er forskjell på å la være å bytte ut en ødelagt låsekasse,kontra at en pute ligger litt skjevt i sofaen...

Ved nærmere ettertanke så kan kanskje denne tråden gi noen antydninger om hvorfor kvinner klager:

http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=1105834&nt=2&page=1

Så hvorfor klager ikke mannen? Jeg tror vi klager men når vi etter 3-4 ganger forstår at det uansett ikke nytter så dropper vi det.

Det var da kona kom inn og nesten så hva du postet?

Tror det er veldig individuelt... Jeg jobber i ett særdeles kvinnedominert yrke (barnehage) og vet hvordan mange damer surmuler over den minste ting, og da ikke bare mannfolk. Men si i fra til den det gjelder, nei det kan de ikke

Hobbyene mine er derimot ganske så mannsdominert, og jeg hører HVER gang vi er ute, hvor urimelie og vrange alle koner/damer er... hehe.... Så tror dette går begge veier, og at den ene ikke er så mye bedre eller verre enn andre

Når jeg tenker meg om så er det en ting som får meg til å klage på kona ofte. Når vi skal gjøre noe innredningsspesifikt spør hun meg ALLTID om min mening. Jeg gir henne min mening og denne har hun ALDRI brydd seg om og valgt andre løsninger.

Hvorfor gidder hun å spørre meg da? Grr....

Det er da ikke noe å lure på..
Det er selvfølgelig for at hun skal kunne sitte på kafe med venninne og si at "dere" innreder kåken...

Ja, men jeg har sagt til henne gang på gang at jeg ikke bryr meg. Inndredningen er for meg komplett uvesentlig så lenge den er funksjonell. Hun har egentlig Carte Blanch (eller hva det heter) også velger hun å spørre meg bare for å overkjøre min mening likevel.

Grmf....

Men nå har hun visst bestemt at vi skal legge oss. Så god natt, da. *sukk*

Hoho, DET er en tråd jeg ville fulgt med på. GeirK i fri dressur på kvinneguiden.no i en menn vs kvinner-debatt...

:-)

"Women don't want their men's opinion. They want their own opinion in a deeper voice."

Sorry, Raskall, jeg bare måtte :-)

Jeg kjenner en (!) dame som aldri klager over sin ektefelle. Hun har heller aldri brukt sin manns tabber, væremåte eller manglende interesse for husarbeid som underholdning med en bitter undertone, på arbeidsplassen. Det er så utrolig herlig med slike damer - de er dessverre i mindretall, tror jeg.

Menn er tålmodige og tolerante med sine damer - damer er stort sett ikke spesielt tålmodige eller tolerante.
At man har lav terskel for frustrasjon, forsvarer ikke at man mener det er på sin plass å latterliggjøre eller drite ut ektefellen ved første og beste anledning.
Det er bare pinlig å høre på.

Jeg tror det er omvendt hos oss. Dvs. det har min kjære all grunn til å klage fordi jeg er håpløs på å rydde og gir han stadig masse ekstraarbeid i form av oppvask, småting her og der, kaffekopper på badet, klær som ligger strødd osv.. Nå er taktikken riktignok ikke så verbal mer, jeg finner stadig vekk ting jeg burde ha ryddet bort, under dyna på min side av sengen. Tror det er en slags demonstrasjon men jeg syntes det bare er gøy.

Ellers har jeg ikke en spesiell mening om saken, dvs. det finnes jo kjerringer overalt (kjerringer = gneldrer som aldri er fornøyd med noe og som gjerne sitter og forpester omgivelsene sine med negativ støy, kjerringer kan også være menn). Jeg tror kanskje også at damer kan klage litt for å ha noe å le av i venninelag, uten at det betyr noe. Ofte er manneklagingen på sykkeltur mer subtil, dvs. man kan lese gjennom linjene at de klager over drøyere ting som at det ikke får lov til ditt og datt (hallo, er man ikke myndig selv om man er gift?) Jeg tror jeg aldri har hørt en kvinne klage over at hun ikke får lov til noe??

Det handlar kanske om vad vi vill förändra hos den andra parten?

Enligt tråden verkar det som att kvinnor vill att männen hjälper till mer hemma. Det känns ju rimligt, att dem hjälper till mer, alltså.

Vad vill männen förändra hos oss?

För övrigt brukar jag och min bästa väninna skryta av att männen är så bra till att vaske, laga mat och ta oppvasken. Men vi är så bestämda så vi får alltid som vi vill

Et øyeblikk mistenkte jeg at du og min samboer kunne vært skilt ved fødselen. Jeg sliter voldsomt med det samme på hjemmebane. Ryddighet og planlegging er ikke-eksisterende begreper.

Heldigvis redder fruen skinnet ved å lage ypperlig middag veldig mye oftere enn jeg gjør. Ting er vel sånn passelig i balanse.

Jeg tror nok gjerne damer klager mer - men det kan jo også være fordi de har mer å klage over.
Kvinneil har som regel (mener de) mest ansvar for hus&hjem , for at barn får med seg det de skal til barnehage/skole osv.
Menn gir mer faen - og det er jo egentlig en bra egenskap.

En av min kolleger sa at det godt kunne skje at kona kom hjem fra treningsstudio og påpekte at han hadde sett på TV i stedet for å ta oppvasken. Jeg spurte hva som hadde skjedd hvis han kom hjem fra sykkeltur og klagde over at kona hadde lest Bonytt i stedet for å ta oppvasken.

Han sa at han turte ikke en gang tenke tanken - og dette er en kar som mener at han tar sin del av pliktene hjemme og vel så det.

Dette er urettferdig!

En dag jeg har tid, skal jeg kjøre den på kvinneguiden, men varsle alle først.

Jeg gleder meg!

Ingen grunn til å begrunne, er helt enig!!

Mindre hodepine?

Dette kan bli kult! :-D Tør jeg foreslå temaet "Bensin er så j.... billig" på bilforumet.no i neste omgang?
Holdt forresten på å skrive at dette blir som å følge Godzilla vs King Kong, men er redd David vs Goliat er mer riktig og sannsynligvis med et annet resultat enn bibelhistorien.
Lykke til :-)