Øyeblikksbilde

Vanligvis er det slik at når jeg er på tur synes jeg det er litt tufs å drive med dokumentasjon av seg selv. Etterpå angrer jeg.

Juleferien ble lagt til Alicante-området, og på tur i fjellene fant jeg plutselig ut at jeg skulle stige av og forevige sykkel og landskap. Jeg balanserte venstre pedal på en stein, tok noen skritt tilbake og knipset ( på telefonen ).
Så kom dagens første vindpust. Jeg var helt sikker på at sykkelen falt etter at bildet var tatt, det var jo umulig å umulig å oppdage sannheten på skjermen i dagslys.

Resultatet er et helt absurd bilde.

SÅ mye sprekker i underlaget da. Og så ujevnt som det er. Nei, dette så pyton ut. Da var det bedre med en smooth tur på rulla hver dag gjennom jula.

(Jeg bryter barrierer og bruker emoticons selv om jeg har passert 30).

Flott vei, flott landskap og en sykkelpositur som får en til å se to ganger. Jeg trodde først at du sto litt høyt på andre siden veien og knipset.

Veien er faktisk en avkjørsel i støpt betong. Veien jeg syklet på var glatt, perfekt asfalt. Men jeg klarte å punktere på vei ned likevel. Så på utiskten istedenfor veien og kjørte over noe i ca 50km/t, textbook snakebite.

Det ble kult bilde av det.