Gratulerer med rasevalget! Labradorer er herlige. Dere kommer til å få en spennende valpeperiode framover, og mange gode år med det som kommer til å bli den beste vennen du noen gang har hatt. Du kommer til å få en hund med stor arbeidsvilje, ekstremt godt humør og et intelligensnivå som kommer til å overraske deg.
Det sies at hundenavn bør bestå av to stavelser for at den lettere skal kunne lære navnet sitt, uten at jeg tror det spiller så stor rolle. Vår labradors ordforråd består i hvert fall av svært mange enstavelses- og flerstavelsesord.
Her er vår sju år gamle labrador, Jonas. Håper du poster mange bilder av valpen, uansett hva den måtte komme til å hete.
Ved valg av navn hadde vi noen kriterier: Ikke "menneskenavn" (det låter ikke pent når du kjefter på hunden og det er andre mennesker i nærheten,
Man ska helst inte använda hundens namn när man "kjefter på" den. Då förknippas namnet med något dåligt.
Använd namnet med en glad ton vid inkallning, eller ett annat kommando. Jag brukar ropa på "hunden" eller "knäppis" (raring).
Jeg er klar over at mange har den oppfatningen at man ikke skal bruke navnet når man kjefter på hunden, MEN når du er ute på sykkeltur i finværet med de fineste hvite sykkelhanskene du har og hunden får tak i disse og finner en søledam er det ikke alltid like lett å huske det;) Jeg tror forresten en hund ikke kjenner igjen navnet sitt når det høres ut som et tordenvær med ekstra trykk på vokalene...
Det sies at hundenavn bør bestå av to stavelser for at den lettere skal kunne lære navnet sitt, uten at jeg tror det spiller så stor rolle.
Kan ikke dette ha sammenheng med vi gjerne gjør om enstavelsesord til tostavelsesord når vi roper høyt for å få det til å ljome? Nils blir gjerne til "Nii-ils!". Det blir sikkert vanskeligere med to varianter av navnet.
Vi har eid en Dalmatiner i 4 år, og etter mye strev og opplæring måtte vi desverre avlive han. Familien var helt knust men når hund er avlet kun etter utsene (han var 8kg over rasestandard), blir det gjerne slik. Han ble agressive overfor våres, og andre barn.
Vi har vært hos flere hunde eksperter, og samtlig konstaterte at det var genetisk. I etterkant har vi hørt at alle fra kullet har også blitt avlivet, eller omplassert.
Jeg vokste opp med Labrador, og går mye tur med en chocolate Lab, som er unkel til våres nye.
Vi er svært spent, og gleder oss masse til å få hund i hus igjen.
Her ser der den gamle. R.I.P. Agressive, eller ei, man blir veldig knytet til hund.
Det var en flott hund! Responderer egentlig også fordi det billedmessig var sjeldent bra - og her tenker jeg på hvor godt "svart" kommer frem. Meget meget bra . (raw - enhance blacks ?)
Her ser der den gamle. R.I.P. Agressive, eller ei, man blir veldig knytet til hund.
Jeg må ærlig innrømme at av de tap jeg har opplevd (to hunder og tre besteforeldre) har faktisk tapet av hundene vært det som har medført desidert mest tårer for min del. Det å løfte en gammel golden retriever inn i bilen siste gang for så å få ett siste sleik bak øret og massiv logring satte virkelig sine spor. Det er akkurat som om hunden merker at du er lei deg (siden du veit du skal kjøre den til dyrlegen) og gir det lille ekstra selv om den egentlig er utslitt av livet...
MEN når det er sagt ville jeg ikke vært foruten de 12 superlykkelige årene før denne dagen. En hund koster tid og penger, men jeg får hvertfall avkastning av det (i form av glede ol.) med en helt annen rente enn det banken tilbyr meg...
Haha! Nå er jo labrador en apporterende jakthund som ikke bryr seg nevneverdig om byttet før det evt. er skutt, så en levende fugl er ganske trygg rundt min hund i hvert fall. Ingen kyllinger kom til skade da bildene ble tatt :-)
