Bashring

Hei folkens
Kan jeg få en anbefaling på hvor det går an å få kjøpt bashring til en FuelEx 8 -09 modell.

Velg en fra CRC til under 200kr så er det null mva og fortollingsgebyr og billig frakt. (Se øvre høyre hjørne og velg land Norge og pris NOK).

Der er nesten alle opp til 40 tenner. Jeg tror jeg har 44.
Er det ikke vanlig med bashring på så store drev?

Det vanligste er å bytte ut det største drevet med en slagring, og da er det størrelsen på det mellomste drevet som teller.

Det er helt klart mest vanlig å kun bruke to drev når man har bashring. Da får du bashring som dekker over dine 32, 34 eller 36 tenner.

Greit om du føyer til bosted i profilen din. Kan være mange som sitter rundt omkring med en ekstra bashring de kan sende videre.

Er det ingen som kan finne på et annet ord for dette? Hver gang ordet "bashring" kommer opp får jeg noen ekle assosiasjoner.

Slagring er benevnelsen vi i redaksjonen har brukt i årevis. Tror forsyne meg det var Geir Anders som var ordsmeden.

Han ble sikkert inspirert av det tyske ordet Schlagring.

Her er forøvrig en 4-hulls-Schlagring for høyresiden
og den skal også kunne brukes på 32 tenner:



Martin

Aha...Takk for oppklaringen.
Jeg bor forresten i midt-Telemark.

Bashguard er navnet, slutt med den fornorskingen. Det heter ikke sjampanje eller lønsj heller... Slagring, hva er det? Sikkelet rundt munnen på en langrennsløper etter 5 mila?

Pål

Jammen..

Stort sett alt av komponentar på ein sykkel har eit ikkje-norsk opphav. Er det feil å skrive hjul, setepinne og gaffel også, då?

"Sørvis" er "fornorska" skrivemåte av service, men slagring eit er eit heilt anna ord enn bashguard (på lik linje som wheel/hjul). "Fornorsking" av bashguard blir vel "bajsgard", eller noko i den dur..?

Jeg stemmer for slagring! Or we could start writing and talking in English, and remember the good old days when we were young and had our own national language. Those were the days....

Ja,det er jo en slags ring,og den skal beskytte mot slag.


Simon says: Vi kaller det slagring.

Seriøst? Er det ikke slitsomt å bo i Norge med en sånn innstilling?

Tja, alt til sin tid og og sitt sted naturligvis, men uhemmet fornorsking kan nok ofte være til hinder for forståelse.

Man kan spørre seg følgende før man bruker et 'nytt' norsk utrykk fremfor et etablert internasjonalt:

* Er du sikker på at alle er har felles forståelse av det fornorskede ordet?
* Vil bruken av en fornorsking komplisere kommunikasjon med utenlandske senere? (I.e. hvis kommunikasjon med noen som ikke kan norsk om temaet er sannsynlig, vet de du snakker med hva den internasjonale betegnelsen er?)
* Er bruken av det etablerte ordet også etablert i norsk språkbruk (innenfor faget om det er relevant)

Til sist er det jo at språket genererer en felles forståelse som er viktig, ikke å hindre import av låneord.

Altså, du mener at vi skal begynne å snakke og skrive engelsk fordi da er vi sikre på å kunne kommunisere riktig og bruke riktig ord i kommunikasjon med folk fra utlandet...

Seriøst er det så vanskelig å oversette?

Du skriver ikke garasje eller sjåfør heller da?

Fornorsking av begreper har jo ofte nettopp den effekten at det skaper bedre forståelse.

Ferskinger til sykkelsporten vil ha problemer med å forstå seatstay og headtube, men kan lett forstå hva som menes med setestag og styrerør.
Tilsvarende gjelder slagring og bæsjgard. Slagring beskriver rett og slett delens oppgave og forstås derfor lett. Selvfølgelig kan de som er vokst opp med MBUK havne i en situasjon der gode norske uttrykk blir fremmede, men jeg mener som språkbruker og formidler at det er bedre å bruke gode norske uttrykk enn å tilpasse oss de som ikke har klart og få med seg at f.eks berm omtales som dosering av folk flest.

Dette er ikke sort/hvitt. Noen ganger er det bedre å bruke et etablert internasjonalt ord fremfor å prøve seg på en 'fornorsking' (Hva nå de er, låneord har alltid vært en del av utviklingsprosessen av språk)

Det viktigste er å bli forstått og å forstå andre, det er egentlig hele poenget. Hensynet til språkpurister og andre museumsvoktere får komme i annen rekke.

Denne diskusjonen har vært oppe mange ganger, men gjerne med andre ord som utgangspunkt.

Jeg mener det er lettere for en nordmann å skjønne hva slagring er (eller burde det heller kalles klingebeskytter, drevring e.l.?), enn bashguard. Det samme gjelder bakdemper kontra (unnskyld, contra) schock.

S h o c k er jo bare betegnelsen på et hvilket som helst demperbein. Bakdemper er svært mye mer dekkende for vårt vedkommende

Jeg er i hvert fall svært imponert og fornøyd med Terrengsykkel-redaksjonen (eller skal vi kalle bladet "vårt" for Mountainbike?) og deres innsats for å finne gode, norske betegnelser på innkommende ord og uttrykk. Fortsett med den gjennomgående linjen der!

Strengt tatt ikke uenig med disse konkrete eksemplene. Bashguard/slagring er nok imidlertid i gråsonen, men min magefølelste tilsier at forståelsen er ikke sterkt kompromittert av den oversettelsen selv om jeg tror bashguard er mer etablert, også i norge.

Forstå mitt innlegg som en mer generell observasjon. Noen ganger er forståelsen bedre ivaretatt ved å låne utenlandske ord. Sykkel har et rimelig velutviklet norsk vokabular så dette temaet har ikke de største utfordringene, men ta en kikk på floraen av inkonsistente og ubehjelpelige oversettelsene innen IT.

Værsåsnill, kall det uansett ikke for bashring. Et utrolig dårlig ord. Slagring dekker godt, bokstavlig talt.

Billige slagringer i mange forskjellige boltsirkeldiametre, størrelser, tykkelser/vekt, og farger, alle under momsgrensa (for to!):

http://www.bbgbashguard.com/Mountainbike.html

Nå har jeg fått en slagring i posten og lurer på en ting;

må skruene limes med Locktite el.lignende?

Nei. Vil heller bruke fett på så du får skruene ut igjen når du må bytte drev Alle som har jobbet med å få av fast-korroderte bolter vet at det er litt køddent...

Siden bashguards også forekommer som tacos montert på bla MRP G2, e-thirteen LG-1(+) og liknende løsninger er ikke slagring dekkende.

Ja, jeg er mot fornorsking av ord og uttrykk for at "nordmenn skal lettere skjønne de" eller liknende argumenter. Noen ord og uttrykk, spesielt innen visse bransjer, nisjer og i dette tilfellet, sporter, er universale over hele verden. Har noen av dere sett unge norske utøvere med heller svake engelskkunnskaper kommunisere og gjøre seg veldig godt forstått på engelsk med andre ikke-engelskspråklige fordi ord og uttrykk er like for hele miljøet, både nasjonalt og internasjonalt? Det slutter aldri å overraske meg hvor bra dette fungerer...

Shock (Det heter s-h-o-c-k) er et annet innarbeidet uttrykk som også betyr det samme verden over innen terrengsykkelmiljøet, jeg har enda ikke opplevd at dette misforstås internasjonalt. At nybakte syklister med en sesong på fulldemper kan tro dette dreier seg om gaffel får heller bety at de har en jobb å gjøre med å sette seg inn i sjargongen i sporten de er nye i. Det samme gjør man jo ved jobbytter, flyttinger og i forskjellige miljøer overalt man beveger seg.

Jeg er forøvrig helt uenig med baronKanon i vurderingen av redaksjonens innsats for å finne norske ord for "innkommende ord og uttrykk". Hva er feil med å bruke de innarbeidede ordene og uttrykkene miljøet har brukt siden starten? Har ikke hørt dere bruke snøbrett, halvrør og ski med tupp i begge ender overdrevent mye i deres andre publikasjoner... Dere gjør en bra jobb, men slutt å fornorske for å fornorske.

Pål
snart 30 og grinete

Vil ikke "føkke" opp norsk-engelsk-ord diskusjonen, men hvis man skal ha på en slag/bash ring/guard på en sykkel med 3 drev foran, hva gjør man for å låse giret så den ikke går opp på det største drevet? Må man bytte framgir?

Kenneth

Skru inn stoppskruen på selve giret så den begrenser vandringen i forgiret. Mener å huske denne er merket H, men nå begynner det å bli noen år siden sist jeg hadde forgir på en sykkel...

Pål

Er det ikke kjempevanskelig, så er det kjempelett...

Vil jeg fortsatt ha 3 "knepp" på giret?