Kan fenselsinnsatte..

Årsaken til at livet innenfor et fengselsområde skal/bør gjenspeile livet ellers i samfunnet er at innsatte skal tilbake til samfunnet igjen, så enkelt er det. Videre er det stor forskjell på de ulike anstaltene i Norge ift hva de har å tilby, dette er og veldig avhengig av type sikkerhetsnivå, f.eks åpne og lukkende fengsler.

Jeg tror rehabilitering/behandling osv. vil bidra i større grad til et normalt liv utenfor murene enn PS, kioskvarer og flatskjerm, spesielt for de som ikke hadde et "normalt" liv da de begikk lovbruddet.

Men den oversikten viser vel lovbruddene de for tiden er satt inn for. Ser du på Personene som sitter inne er fordelingen slik :


30 % har vært barnevernklienter
30 % har opplevd å ha nær familie i fengsel
40 % har ungdomsskolen som lengste fullførte utdanning
70 % er arbeidsledige
40 % lever under fattigdomsgrensen
30 % er bostedsløse
50 % har kroniske sykdommer
60 % er rusmisbrukere


Nå er jeg enkel sjel, og tror at ved å dytte penger i rehab og arbeidtiltak så vil man kunne hjelpe de insatte til å bli "normale" arbeidstakere etter soning.

Mener jeg det er greit å klage på prisene i fengselskoisken ? NEI
Er det greit å streike fordi man ikke får markedslønn for å lage møbler/paller ol i fengsel ? NEI

Du har gjort et lovbrudd, og skal sone for det.

Hvordan og hvorfor folk har begått et lovbrudd er en annen diskusjon. Rabatt i kiosken og genrelle materielle ting rundt soningsforholdet har vel liten innvirking der.

Rusle

Jepp, det er nok helt riktig!

Jobber du som gyminstruktør i fengsel?

Nope, gjør nok ikke det.

Vel, hva mener man med "kvalifisert til fengsel"? Dersom en som blir bøtlagt, nekter å betale boten og i teorien kan få fengselsstraff subsidiært- regnes det? I så fall blir det jo mange, det er jeg enig i. Hva med de resterende 50%, forresten?

Lovbrudd som mange har gjort seg skyldig i i løpet av livet:
Grisekjøring med bil
Hærverk i en eller annen form
Nasking
Legemsbeskadigelse
Smugling
Forsikringssvindel
Skattesvindel

Jeg ser for meg at totalen her fort kan nærme seg det meste av befolkningen - dog fører vel ikke alle disse lovbruddene til fengselstraff selv når de blir oppdaget av politiet.

Ok, vet ikke hva som fikk meg til å tro det...

Øh.... Nettopp

Legg gjerne til brudd på Plan-og bygningsloven eller brudd på forskrift om båndtvang, så er listen enda mer komplett. Men det er helt irrelevant.

Påstanden var at ALLE i Norge begår lovbrudd som KVALIFISRER til fengselsstraff, ikke at at vi begår lovbrudd som IKKE kvalifiserer til fengselsstraff. Terskelen for idømming av fengselsstraff er ganske høy. Ingen sitter vel i fengsel for nasking?

EDIT
Man kan gjøre mye rart uten at det kvalifiserer til fengsel :-)

http://www.dagbladet.no/2010/11/15/nyheter/innenriks/trafikk/anleggsmaskiner/transport/14303799/

Jeg skrev "en god del over 50%". Jeg tror faktisk vi kan si "opp mot 100%". Og da mener jeg fartsovertredelser som er så grove at man ikke slipper unna med bot åkkesom, bevisst og ubevisst.

Rekk opp hånda de som har hatt førerkort en stund og som kan si at de aldri har kjørt i hastigheter som kvalifiserer til fengsel. Og da regnes det med de gangene man ikke har fulgt med og ikke fått med seg at man kjørte inn i 50-sone i "noe over 80".

Tror du at soning virker avskrekkende og hindrer "kriminelle" i å begå nye lovbrudd ?

Hva snakker vi om her?

160 i 80-sonen? Kjøre 80-90 i en 50-sone?

Jeg tror ikke noe på at opp mot 100% av alle bilister har gjort dette. Bla. fordi jenter kjører generelt mye penere enn gutter, og de utgjør halvparten av bilistene. (Jada, dette er synsing)

Jeg tror at dersom vi IKKE hadde hatt fengselsstraff i Norge, ville vi hatt mer kriminalitet. Hvis man er enige i det, tror man automatisk at "soning virker avskrekkende og hindrer "kriminelle" i å begå nye lovbrudd".

Ev. at "vanlige borgere" blir hindret, mens "kriminelle" ville begått dem uansett.

Hva er, i grove trekk, forskjellen mellom en "kriminell" og en "vanlig borger"?

Hastigheter over 130 km/t i 80 sone gir som regel ubetinget fengsel.

Det siste utsagnet er spennende!
At de "kriminelle" ville ha begått dem uansett er nok ikke helt riktig, men terskelen for å begå nye lovbrudd etter endt soning er nok ikke høyere tror jeg.

Hvis de må betale 35% mer for snickersen og litagoen er jeg i tvil....

Antatt en situasjon der man akkurat greier å stoppe foran en uventet hindring i veien dersom man kjører i 80. Dersom man hadde kjørt i 130, ville man IKKE greid å stoppe og truffet hindringen med en hastighet. Hvilken hastighet?

Her vil jeg gjette et tall mellom 0 og 130.

Men la nå dette ligge. Disse trafikkeksemplene viser vel bare at fengsel IKKE har den avskrekkende effekten som man ønsker at fengselsstraff burde ha.

Som meddommer i Tingretten over mange år har jeg sett mye negativt. Men en stakkar syntes jeg faktisk litt synd på, det var heroinisten som satt og sov gjennom sin egen rettsak og fikk sin 19. dom i rekken. Hvis det hadde vært mulig ville jeg "stemt" på rehabilitering i stedet for fengsel, men i dette landet er det dessverre ikke mulig.

Som meddommer får men innblikk i mange forskjellige saker og man får lovbruddet belyst fra mange forskjellige sider. Bildet er sjeldent enten svart eller hvitt, men på et tidspunkt har man gjort en feil og må gjøre opp for det.

Nå kunne det jo være artig å høre hvordan en meddommer i Tingretten (fagperson?) definerer forskjellen på rehabilitering og fenselsstraff.

Edit: Lagt til "?"

Hvis man ville utvide sin omgangskrets,lære noen tyv triks eller debutere som rusmisbruker så kunne man lære en god del.

Når det gjelder å ta lærdom av straffen vil jeg si at straffen virket motsatt.
Før hadde jeg respekt for å måte avtjene en fengselstraff etter å ha avtjent den så er mye av det prevantive virkningen borte.
Strengt tatt så var det som å være 14 dager i militæret bortsett i fra man kunne velge å gjøre ingenting.

Nå er det selvfølgelig bedre å ligge i sin egen seng med ei langbeint blondine enn å dele rom med Ronny og Roger i fra Drammen som syntes snorking,snakking i søvne og fising var en normal koselig sengeaktivitet.

Jeg har ingen tro på at fengselstraff er rette straffemetode for moderate fartsovertredelser.
Man burde gjøre som man gjør ved moderat promillekjøring.(0,5-1,35)
1,5 ganger brutto månedslønn og betinget fengselstraff.
Det svir i lommeboka og man beholder riset bak speilet.

Blir man tatt en gang til så må man avtjene den betingede straffen.
Sett gjerne 3-5 års prøvetid på den betingede straffen.
Da tror jeg man har et mer effektivt våpen enn å la ustraffete normalt selvgående personer spikre paller i sammen med notoriske små kriminelle.

Nå er vel en meddommer i tingretten noe som katta har dratt inn ?
Ligger langt unna det jeg vil definere som en fagperson noe som også kom klart frem av hennes første svar her i tråden.

Vanskelig å si seg uenig i dette. Nå vet jeg heller ingenting om hvilken hastighet du ble tatt i og om dette var en førstegangsforseelse.

Det jeg reagerte på var måten du fremla saken. "Noen kilometer for fort" og "bagatell hvis det hadde skjedd i alle andre land" viser ikke akkurat anger.

Eg personlig er skeptisk til lekdommarordninga av fleire årsaker.
I hovudsak av di ein lekdommar skal vere den tiltaltes likemann, men det stemmer i dei færraste tilfeller.

Bergens Tidende gjennomførte for nokre år sidan ei undersøkjing, der dei kartla kvar lekdommarane budde, årsinntekt, yrke og alder.

I Bergen budde alle, bortsett frå ein, i dei såkalla "villastrøk". Den ein som budde på Laksevåg (arbeiderstrøk; han er forøvrig ein kompis av meg) flytta til eit (du tippa det sikkert) finare strøk.

Bortimot alle hadde over snittet i løn, det var høgt utdanna personar, og alle med plettfri vandel. -Då er ein ikkje mykje "likemann".


I tillegg vart det for nokre år sidan skrive nokre artiklar kring lekdommar-ordninga:
http://www.aftenbladet.no/lokalt/511291/12_prosent_av_tiltalte__i_voldtektssaker_ble_doemt.html

http://www.aftenbladet.no/innenriks/article476551.ece

Og seinast for ein månad sidan:
http://www.forskning.no/artikler/2010/oktober/267310


I tillegg kan ein sjå på Sykkelines uttale:

Her er det snakk om ein nøytral og u-forutinntatt person som ynskjer gjere det beste i sitt embede.



Og om ein faktisk ser til rettssalen, så er det og ofte ein skodespel:
Den tiltalte med ein forsvarsadvokat som knapt bryr seg, skal stå å forsvare seg mot ein rutinert jurist frå påtalemyndigheitene som lett sår tvil om den tiltaltes truvedigheit. (Det er ikkje lett å reinvaske seg frå påstandar.)

Eg har bevitna rettsaker der jurist hamrar laus med argumentet "-Jammen. Det var ikke det du sa i avhøret! -Er du helt sikker på at du forteller hele sannheten? -Er det noe du skjuler for oss", mens den tiltalte set grinande i tiltalestolen og freistar komme igjennom med at "det er fire år siden jeg avla forklaring. Jeg prøver så godt jeg kan å huske riktig". I den eine saka gav hovud-dommaren påtalemakta beskjed om å gå å setje seg.


På veg ut etter rettssaken avtaler jurist og forsvarsadvokat eit privat, sosialt treff.



Men la det vere sagt:
Eg meinar at alle skal stå for, og sone for, det ein gjer. Men det skal vere humant og til den skuldiges beste (i form av hablitering.)

Jeg synes denne stortingsmeldingen var litt informativ. Får et overblikk ved å lese den såkalte "populær-utgaven" (Ja, faktisk MED bindestrek på nettsiden).

Tradisjonell definisjon: ”Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at han skal føle det som et onde.”

Grovt sett tror jeg kanskje det er to hovedteorier (eller mål om du vil) for hvorfor man velger å utsette mennesker for "dette ondet". Individualprevensjon og allmennprevensjon, som er rimelig selvforklarende begreper.

Basert på ingen empiri, utstrakt subjektivitetsdominans, meninger fra (u?)opplyste kolleger og andre som hevder å være opplyst (opplyst sier kanskje du – hva i alle dager mener du med det? Definer opplyst!) - tror jeg kanskje, at jeg til en viss grad er av den oppfatning av at hvis et av målene er individualprevensjon, har man kanskje muligens, men slettes ikke sikkert, en LANG vei å gå.

Også var det forholdet mellom de aktuelle målene, og alle variablene. Årsak/virkning. Interaksjonseffekter. Den selektive kikkerten på empiri. Politikk. Og – ikke minst men størst: de man kanskje noen ganger muligens tenderer til å glemme – nemlig menneskene. Kioskpriser blir for meg så ufattelig fjernt fra sakens (men, sakens kjerne og overskrift er jo kioskpriser her - ja sier kanskje du, men etter min mening har debatten dreid litt) kjerne. Men, som det viser seg kan jo kioskpriser være en slags innfallsport til en diskusjon hvor man ikke diskuterer det samme.

Min mening. Og masse irriterende monolog i dette innlegget. Beklager for det. Jeg vet jeg mest sannsynlig kommer til å bli arrestert og buret inne etter dette innlegget, med brev- og besøksforbud – så jeg kjører individualprevensjon på eget initiativ. Vi sees sikkert på den andre siden av tråden.

Huff og huff, dette kan bli en lang diskurs… Lykke til.

-Johan

Du har rett; eg tok feil.
"Dragning" mot kriminalitet og spenningssøking er trekk for psykopatar. Ikkje folk med AD/HD.

http://universitas.uio.no/Arkiv/1997/08/psykopat.htm

edit:
Eg meinar på ingen måte å støyte menneskjer som har AD/HD eller andre diagnosar, m.m. Eg tok rett og slett feil, og innrømmer det glatt.

Dette er vel et greit svar på trådstarters spørsmål også.

Alt annet det samme; vil ikke da en større andel av mennesker med ADHD begynne med dop, eller takke ja første gang de blir tilbudt? Er forøvrig veldig enig med deg i at det er fort gjort å stigmatisere personer med ADHD. De voksne jeg kjenner med ADHD er flotte folk.